Karate er navnet på flere japanske kampsystemer med opprinnelse fra Okinawa. Karate betyr tom eller kinesisk hånd, alt ettersom hvilket skrifttegn du skriver “kara” med. Felles for dem alle er at de hovedsakelig vektlegger effektive spark-, slag- og blokkeringsteknikker. Selv om navnet karate først ble formulert på 1930-tallet, strekker historien til karate seg helt tilbake til Shaolin – tempelet og buddhistmunken Bodhidarma på 500-tallet.

På Okinawa hadde man fra gammelt av utviklet et kampsystem som ble kalt Tode (eller Tote – kinesisk hånd). På grunn av hyppig kontakt med det kinesiske fastlandet ble denne stilarten påvirket av sør-kinesiske kampsystemer kalt Ch’uan Fa (Kung Fu). Dette førte til utviklingen av en ny stilart på Okinawa som ble kalt Te. 

Hver by på Okinawa hadde sin egen te-stilart. Men det var først og fremst stilartene fra tre byer som ble dominerende. Disse var shuri-te, naha-te og tomari-te. Det er disse tre grenene som er grunnlaget for de tradisjonelle karatestilartene man finner i dag: Shotokan, Gojo-ryu og Shito-ryu er eksepler på disse. Siden har det oppstått stilarter som Wado-ryu, Kyokushinkai, Chito-ryu, samt en rekke stilarter av nyere dato.

Alt i alt er det et mangfold av karate-stilarter. Flere av de nyere stilartene har forandret seg mye fra sine røtter og er i dag mer sport enn kampkunst. Tradisjonell karate bestreber seg derimot på å beholde sine røtter, og videreføre karate som en sann kampkunst.